Skapende utdanning

Norges Kreative Fagskole

- Jeg tror det viktigste ved en skole som vår er at vi som lærere elsker film. Selv om vi er svært opptatt av det pedagogiske aspektet ved vår gjerning, har jeg på følelsen av at det er minst like viktig for studentene at vi først og fremst er filmfolk som brenner for det vi holder på med.

>> les artikkelen

Fyrstikkalléen

Skole eller kringkaster?

- Vi er veldig privilegert her på skolen: Siden skolebygget er helt nytt ble studiofasiliteter og infrastruktur tenkt inn i planleggingen fra starten. Dermed har vi skreddersydde studiorom, fiberkabling fra auditorier og flerbrukshall - og er i realiteten en komplett  TV-stasjon.

>> les artikkelen

Hetland Videregåendes mediehus for fremtiden

Hetland VGS

Selve kongstanken på Hetland VGS er at skolen skal fungere som et komplett mediehus.

>> les artikkelen

Grunn dybdeskarphet lærer studentene disiplin

Noroff Instituttet

- Grunn dybdeskarphet krever innsikt, forståelse og be visste valg om hvordan dette skal brukes rent fortellermessig. DSLR-kameraene krever noe annet av fotografen enn det tradisjonelle videokameraet – og er det perfekte redskap for å lære studentene disiplin, hardt arbeid og effektivitet.

>> les artikkelen

Fra stills til video?

DSLR som filmverktøy

En av de store trendene akkurat nå er bruk av DSLR-kameraer til videobruk. Gjennom arbeidet til (stills) fotografer som Vincent Laforet, Stu Maschwitz og Philip Bloom, har interessen for dette feltet forholdsvis raskt og overraskende slått innover videobransjen. Det er ikke vanskelig å peke på hvilken faktor som  har vært utslagsgivende for denne plutselige og voldsomme interessen: Grunn dybdeskarphet.

>> les artikkelen

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Replay med 3Play

- Det fine med å være en utdanningsinstitusjon er at vi kan kaste oss ut på dypt vann og prøve ut utstyr uten å være fullbefarne brukere eller eksperter: Vi har et pedagogisk mål om at studentene våre skal få prøvd seg i ”real life” situasjoner. Dessuten ser jeg det litt som vår  oppgave å teste ut forskjellige løsninger for så å melde tilbake til bransjen på hva som funker for oss og hva vi savner, sier Håvard Sørli, førstelektor ved multimedieteknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

>> les artikkelen

Hvam Vidergående

Fullvoksen tv-produksjon

- I overgangen fra SD til HD er det viktig med fleksibilitet i utstyret, slik at man kan gjøre overgangen gradvis. Fremdeles utgjør DVklassikeren Panasonic DVX100 ryggraden i kameraparken og undervisningen på skolen, og disse kameraene holder fortsatt god  mål som pedagogisk verktøy for å lære seg arbeidsmetodikk, videofilming og produksjon.

>> les artikkelen

Samisk Høgskole og NewTek TriCaster

Esperantomaskinen

Hva har tricasteren og Samisk høgskole til felles?
-De får alle til å snakke samme språk.

>> les artikkelen

Fra formatkaos til di gital orden

BIFF 2009

Årets internasjonale filmfestival i Bergen (BIFF) var et merkeår. Ja visst var det den tiende festivalen i rekken, men det var også året da en god del av filmene ble digitalisert og avviklet ved hjelp av Kona-kort fra AJA. Sigurd Wik, teknisk ansvarlig ved festivalen, er svært fornøyd med avviklingen.

Tekst: Håvard Nyhus

>> les artikkelen

Norske universtiteter med podsendinger

Rikskringkasting 2.0

Norske universiteter har begynt å podcaste forelesninger på nett. Tirsdag 4. august ble Universitetet i Stavanger og NTNU lansert på nettjenesten iTunesU. Dermed er hundrevis av forelesninger og annet studiemateriell tilgjengelig for studenter og andre i digital form - helt gratis.

Av Håvard Nyhus

>> les artikkelen

Lykkelig som liten

Høgskolen i Hedmark

Siden 2005 har Høgskolen i Hedmark tilbudt Bachelorgrad i Digital Medieproduksjon, og skolen har satt seg som mål å utdanne folk med bred kompetanse innen digital medieproduksjon. Høgskolen skal forsyne små og mellomstore mediebedrifter med mannskap som kan mye om mye, og studentene lærer om både innhold og teknikk. Det gjør dem i stand til å på egenhånd stå for komplette medieproduksjoner.
>> les artikkelen

En leksjon om akustisk tilhøringhet

Opptak av lyd på location

Gisle Tveito har et visittkort som forteller at han er avdelingsleder for etterarbeid ved Norsk Filmstudio på Jar, med ansvar for 8 fast ansatte og "flere frilansere" som han sier det. Men noen ganger trekker Tveito et annet visittkort opp av lommen - og blir den kreative lyddesigneren Gisle Tveito, med flere filmer på samvittigheten enn de fleste her i landet. Bare i år har han hatt fingrene sine i ferdigstillelse av lyden på filmer som "Rovdyr", "Den siste revejakta", "Mannen som elsket Yngve" - og flere er på vei. 
>> les artikkelen

Gjør-det-selv-TV

Høgskolen i Volda

Er det mulig for én person å gjennomføre en komplett, live studiosending med avvikling av ulike nyhetsinnslag, styring av flere kameraer, gjennomføre studio- og telefon-intervjuer, fortløpende gjøre bruk av CG-tekstgrafikk og i det hele tatt møte de utfordringene som ligger i enhver live sending? Ved Høgskolen i Volda har de ambisjonene klare - de vil forvandle Broadcast Pix til et superavansert multimedia avviklingsverktøy som skal kunne brukes for avvikling av nyhetssendinger, i fjernundervisning og i forelesninger.
>> les artikkelen

Skole med ambisjoner

NISS

Nordisk Institutt for Scene og Studio - mer kjent som NISS - har ambisjonene klare. Fra å være en toårig yrkesutdannelse er planene for å opprette en treårig bachelor i støpeskjeen. Samtidig oppretterskolen en egen toårig manusutdannelse med oppstart til høsten.
>> les artikkelen

Fra 40 til 4 milliarder seere.

Høgskolen i Volda

Ilden er alle tings far: Etter den ødeleggende brannen i 1979 begynte Høgskolen i Volda på nytt når det gjaldt utstyrsparken, og startet med U-Matic redigeringssystem fra Sony. Det ble starten på en langsiktig satsing på infrastruktur og ny teknologi, og markerte starten på det som er den teknisk mest avanserte utdanninga for fjernsynsjournalistikk i Norge.
>> les artikkelen

Det er lett å lage film

Filmklubben

Etter å ha set jentungen takle Avid bestemte Eirik Meyer Amundsen seg for å spre det gode budskap .
>> les artikkelen

Digital undervisningsflyt

Universitetet i Bergen

– Det er viktig for oss at de som vi utdanner skal få opplæring på det utstyret som vil møte dem i bransjen.
>> les artikkelen

Nye muligheter for videregående skoler.

Mediestudier

To skoler forteller om sin satsning på Medier og Kommunikasjon.
>> les artikkelen

Lær deg rett arbeidsmåte

Sony HDV

Interessen for dette nye kameraet fra Sony har vært stor, noe som var tydelig da Video 4 reiste land og strand med sitt seminar om filbasert arbeidsflyt og HD i mars og april: Mange av de fremmøtte var spesielt interessert i å ta kameraet nærmere i øyensyn.
>> les artikkelen

Et kjærlighetsforhold!

Sound Devices

Vi spurte 4 brukere om deres erfaringer med lydproduktene fra Sound Devices.
>> les artikkelen

Stolte produkter

Stativer fra Libec

På IBC traff vi Minoru Yamaguchi for å få vite mer om selskapet som står bak høykvalitetstativene fra Libec.
>> les artikkelen

Rolf Ruud forteller om HD-standarden

Hva er HD

High Definition, HD, video er ikke noe nytt -høy oppløsning kan jo i utgangspunktet bety så mangt. Allerede på 30-tallet ble det engelske 405 linjers systemet kalt HD. Definisjonen av HD er altså alt som er bedre enn dagens standard.

Ikke mye til definisjon. I løpet av 1980-tallet utviklet japanerne et analogt HD-system som er omtrent like godt som de HD-formatene vi ser komme i dag. Men nå er teknologien digital og viktigst: den er økonomisk tilgjengelig for både produsenter og konsumenter.

Uten standarder for opptak, bearbeiding og distribusjon av HD-video ville det ikke bli noen stor utbredelse av denne nye teknologien. De HD standarder vi ser i dag er først og fremst skapt i et samarbeid mellom amerikanske standardiseringsorgan og japansk industri. Disse standardene ble laget for å være fleksible, og det innebærer at det er mange varianter av oppløsning, koding, transport og lagring som kan benyttes.

HD er altså ikke en definert kvalitet eller en type opptaksformat. Analogt kan vi si at selv om utstyret vi bruker i dag er definert av PAL standarden så ser vi at kvaliteten kan variere sterkt, fra f.eks. et gammelt VHS opptak gjort med et konsument 1-rørs kamera på 70-tallet til et Digital Betacam opptak gjort i år 2000. Forskjellen er stor.

I denne artikkelen skal vi gå igjennom hvilke parametere som påvirker kvaliteten til de forskjellige HD formatene.
>> les artikkelen