 |
|
||||
 |
|
|
|
|
 Preview # 2 / 2008 Opptak av lyd på location: EN LEKSJON OM AKUSTISK TILHØRIGHET Gisle Tveito har et visittkort som forteller at han er avdelingsleder for etterarbeid ved Norsk Filmstudio på Jar, med ansvar for 8 fast ansatte og "flere frilansere" som han sier det. Men noen ganger trekker Tveito et annet visittkort opp av lommen - og blir den kreative lyddesigneren Gisle Tveito, med flere filmer på samvittigheten enn de fleste her i landet. Bare i år har han hatt fingrene sine i ferdigstillelse av lyden på filmer som "Rovdyr", "Den siste revejakta", "Mannen som elsket Yngve" - og flere er på vei. Med denne erfaringen i bagasjen er dette rett mann å spørre om å gi råd til dem som skal ut i felten og gjøre lydopptak under filmproduksjoner. Vi er dermed stolte over å kunne presentere Gisle Tveitos råd til lydmannen: 1: SØRG FOR JEVNE LYDNIVÅER - Den viktigste regelen på settet er: Det som sies skal høres godt og det skal ha samme lydnivå, begynner Tveito. - Dette er en regel som det dessverre syndes mot, men dette kan ikke understrekes sterkt nok. Med de 24bits digitale opptaksmulighetene man i dag også får på rimelig utstyr er det ingen grunn til å spille inn på høyt lydnivå (nivåer som går mot 0 dB). Med 24bit digital lyd er det tvert imot bedre om opptakene er gjort ved middels nivå fordi man da er sikret mot uønsket forvrengning og støy. Man bør dernest konsentrere seg om at de forskjellige opptakene av dialog - som er utgangspunktet mitt her - holder så jevnt nivå som mulig. Det er vanskelig og tidkrevende i ettertid å mikse lydkilder der nivåene spriker - og her kan man altså gjøre seg selv en kjempetjeneste ved å sørge for at nivåene er så jevne som mulig i selve opptakssituasjonen. - For å få til jevne nivåer gjør mange seg avhengig av peak-metrene på utstyret sitt - og dette er selvsagt en vei å gå. Men det mange glemmer er at det er selve opplevelsen av lydnivået som er viktig, og dette følger ikke alltid peak-meteret. Mitt beste råd i så måte er at lydmannen lærer seg til å sette hodetelefonlyttingen til ett nivå: Still monitornivået slik at du er komfortabel med det, og la så monitor-volumet være uendret. Dermed kan man enklere få opplevelsen av nivået på opptaket slik det fremstår for øret - for så å bruke inngangsvolumet fra mikrofonen til å justere volumet opp og ned. Lærer man seg dette slipper man å sjekke visuelt på peak-meteret for å se nivået hele tiden, og kan i stedet konsentrere seg om selve lyden. Alle som jobber i de neste leddene - under klipping og senere i miksen - vil vite å sette pris på dette: Det er fantastisk for oss å motta lydopptak der nivåene er jevne - det gjør at også vi kan konsentrere oss om lyden og ikke bruke unødvendig med tid på nivåjusteringer. 2: FANG LYDEN AV OMGIVELSENE - Lyd er atmosfære og skal man virkelig gjøre god filmlyd, er det lyden av miljøet man ser i bildet som gir bakgrunn og resonans til dialogen. Dermed bør man sørge for at man får tatt opp så mye lyd som mulig når man er på settet - det vil si opptak av alle lyder man kan tenke seg har en akustisk tilhørighet til bildet og filmen. Dermed handler det om å ta opp ambiensen i alle rom man gjør opptak i, alle uteplasser, inne i biler, oppetter vegger: Det er viktig å huske på at hvert sted har sin helt unike lyd! - Men: Det er ikke bare lyden av selve stedet som skal fanges, og dette er det lett å glemme. Tenk på følgende: Man skal gjøre et opptak i en kafé og har hyrt inn 30 statister for å være kafégjester i bakgrunnen. De har fått instruksjoner om å mime sine samtaler og det kommer altså ingen lyd fra dem under opptak. Hva gjør man så når man skal mikse lyd til dette? Jo, da må man i verste fall hyre inn folk for å lage lyd til disse scenene i lydstudioet, for slik å gjenskape kafélyden. Man må finne på ting å si og bruke både tid og penger på dette. Har man i tillegg ingen referanse på lyden i rommet må man bruke ganske mye tid på å bygge lyden av kafeen helt fra bunn av. Tidkrevende. - Den ideelle varianten av dette opptaket er selvsagt at man under opptaket lar statistene bruke fem minutter til faktisk å snakke sammen - så har man den lyden man trenger. Og er man presset på tid er det bare å la lydopptakeren gå mens statistene setter seg ned og finner seg til rette. Og sørg for å gjøre opptak under prøvene! Husk at lyden kun er et materiale å jobbe med - og at lydopptakene ikke trenger å være gjort sammen med bildet. Med digitale opptaksmuligheter trenger man jo stort sett heller ikke å bry seg med at man har begrenset med opptaksplass. Derfor sier jeg altså: La opptakeren gå heller enn å stå. - La oss ta det enda et steg videre: Ikke bare har hvert sted sin egen lydkarakter; det har også gjenstander og utstyr. La oss for eksempel si at en bil står sentral i handlingen eller at mye av handlingen foregår i denne bilen. Da kan det være lurt å sørge for at man har opptak av lyden av dørene som åpnes og lukkes, som slås igjen, både innenfra og fra utsiden av bilen. Ta opp lyden av girspaken, av rattet som dreies, av bilen som startes og stoppes - og be om å få ta en kjøretur hvis muligheten byr seg. - Kort sagt handler det altså om gjenstandenes lydlige særegenheter - og at man så langt det er mulig må sørge for å fange alle særegne lyder som finnes i omgivelsene på settet. Gjør man ikke opptak av lydene på ulike locations gjennom produksjonen gjør man seg selv en bjørnetjeneste. 3: DEMP OMGIVELSENE - Men like mye som å sørge for å få med seg lyd fra settet handler det motsatt også å unngå å få med seg unødvendig lyd. Mye av arbeidet med dialog på en film består i å fjerne alle unødvendige lyder som ikke har en forklaring i bildet eller som ikke lenger har kontinuitet når bildene klippes sammen. Dermed må man sørge for å dempe de delene av settet som ikke har noen relevans i bildet. Hvis man for eksempel filmer en middagsscene og bildeutsnittet ikke viser bordet, ja, så trenger man ikke ha tallerker på bordet. Da kan man også legge en matte på bordet slik at det ikke bråker når man legger ned bestikk eller setter fra seg glass etc. Dette kan overføres til et utall situasjoner: Kan skuespillerne gå på matter? Kan man sette filtknotter under skoene? Trenger det å være vann i vasken? Kan man skru av bilmotoren? - Hvis det likevel ikke er mulig å redusere lyden av gjenstandene kan man vurdere å gjøre såkalte rekonstruksjoner eller "wildtakes" av både dialogen og lyden av handling - hver for seg. Det er vel å merke hvis handlingen er så spesiell at den vil være vanskelig å lage senere. 4: REKONSTRUKSJON: LYD SOM KAN BRUKES - Det kan selvsagt være mange andre grunner til at man må gjøre en ekstra innsats for å få med seg lyd som kan brukes fra opptaksstedet. Ukontrollerbare forhold som lydmannen ikke rår over kan gjør gode opptak vanskelig. Det kan være en bråkete location i sentrum av Oslo, vindmaskiner som skal gi visuelle effekter, vanskelig vær og vind eller andre omstendigheter. Da kan det være et godt tips at man allerede på location prøver å rekonstruere lyden til bildeopptaket. Ta skuespillerne med deg til et skjermet område og ta opp replikkene på nytt. Dette kalles altså "wildtakes" og har noen soleklare fordeler over å gjøre opptakene i lydstudioet senere. Gjør man opptakene på settet har skuespillerne både tempo og karakter i kroppen og kan enklere gjøre opptak som er korrekte i forhold til å synke dem til bildet senere. Går man i studio befinner man seg fort både 4 og 5 måneder etter opptak og skuespilleren har kanskje gjort andre filmer eller stått på scenen i mellomtiden, og må kjempe seg inn igjen i rollen med vekslende hell. - Å få innspillingsleder med på å gjøre slike "wildtakes" av replikker kan være en utfordring, spesielt hvis det bryter opptaksflyten av bildet. Men det er viktig å huske på at man til gjengjeld kan spare inn massevis av tid i etterarbeidet - og dermed også spare penger! 5: ROMKLANG OG IMPULSRESPONS - En av de mest krevende tingene å gjenskape i miksen er selve klangen av rommet. Spesielt vanskelig er det selvsagt hvis man ikke har noen referanse å jobbe i forhold til, men selv med gode ambiensopptak av rom og steder skal man av og til måtte jobbe svært mye for å få til et tilfredsstillende resultat. Men her finnes det hjelpemidler, og for å fange selve klangen av rom og steder bør man sette seg inn i den fantastiske muligheten man i dag har til å gjenskape romklang gjennom såkalt impulsrespons. - Impulsrespons er i korte trekk opptak av et sinus-sveip som er lyden av en enkel tonegenerator som sveiper gjennom hele frekvensområdet. Gjør man opptak av denne lyden i rommet kan man i neste omgang fôre dette opptaket inn i programvare som digitalt gjenskaper lyden av selve rommet. Dermed har mulighet til å bruke denne klangen på andre lydkilder. På denne måten kan man i realiteten utstyre en tørr studiodialog med klangen av et bestemt rom eller en bestemt location! Dette er en helt fantastisk teknologi som vi benytter oss mye av og som gjør det mye enklere å for eksempel gjøre nye opptak av dialog men likevel bevare lyden av innspillingsstedet. - Opptaket av impulsresponsen gjøres enkelt ved at man har med seg en CD og en gettoblaster, ber om 15 sekunder stillhet på settet og gjør opptak av lyden. Dette er altså noe som er ikke er særlig ressurskrevende, verken økonomisk eller tidsmessig, men som man har uendelig mye igjen for når man senere går i miksestudioet. Impulsresponsopptak er rett og slett ett stort skritt i rett retning om man vil jobbe profesjonelt med lyd til bilde. - Et av de beste eksemplene jeg kan gi på hvor effektivt og ressursbesparende impulsrespons-opptak kan være, er i den aktuelle filmen deUSYNLIGE, der Hugo Ekornes har gjort lyddesignet. Her foregår blant annet en del av handlingen i en kirke, men kirkeorgelmusikk og mange andre komplekse og dominerende lyder. Ved hjelp av impulsresponsteknologien ble arbeidet med å tilpasse nye lyder og nye replikker inn i det som er en kompleks etterklangstruktur i kirkerommet forenklet - og kontroll på lyden ble en helt annen enn hvis vi bare hadde måttet basere oss på rene lydopptak fra location. - Reponsimpuls-softwaren kommer i form av plug-ins til de vanligste lydredigeringsprogrammene, som for eksempel ProTools og Steinbergs Nuendo. Det finnes i dag tre gode software plug-in løsninger som er mye brukt. Disse er Altiverb fra Audioease, IR1 fra Wave og TLSpace fra Trillium. Med disse programmene følger det med både fremgangsmåter og sinus-sweeps. Og jeg ser ikke bort fra at man enkelt kan finne sinus-sweep-generator-programvare på Internett. Selv benytter jeg meg av en software som genererer sinus-sweep av ulik lengde slik at jeg kan tilpasse dette til hvert opptak. 6: SNAKK MED INSPILINGSLEDER I PLANLEGINGEN Det er klart at man på et filmsett har begrenset med tid, og erfaringen tilsier at lydmannen i dag bruker mesteparten av sin tid på å sikre seg gode opptak av dialogen og ikke minst å sørge for monitorlyd til resten av crewet. Derfor kan det nok for noen virke som en luksus å skulle ta seg tid til alt det jeg foreslår. Men mange av disse tingene kan man få til med enkel midler og med forholdsvis lite tidsbruk. Her handler det også i vesentlig grad om å planlegge opptaket. Det kan derfor være en meget god ide å gå i dialog med innspillingsleder i god tid før opptakene skal gjøres og prøve å få små lommer for opptak av lyd med i dagsplanen. Selvfølgelig må man være pragmatisk og ikke bli skuffet om man ikke rekker over alt - og den overordnede målsettingen må hele tiden være å få med seg lyd som kan brukes. Det er alltid sånn at man kan klare å konstruere lyd i studio og det viktigste i en presset filmopptakssituasjon er selvsagt at man må sørge for at man får tatt de bildene man trenger. Men har man muligheten til det bør man så langt det er mulig sørge for at det gjøres rom for opptak av lyd også i dagsplanen. Det er all grunn til å minne om at den tiden man bruker på lyden på settet - den sparer man inn mange ganger når man kommer til miksen. Kredoet må altså være: Alle ting har sine akustiske atmosfærer og rom, lydlige detaljer og særegenheter - sørg for å fange dem! |
 |
|||
|
|
