 |
|
||||
 |
|
|
|
|
 Preview # 3 / 2007 NRKS FORTELLING OM TAPEN Arbeidsflyt og opplæring er nøkkelen til NRKs overgang fra lineær til filbasert drift. NRK sitt kommende filbaserte produksjonssystem, Programbanken,er den største enkeltkontrakten NRK noen sinne har undertegnet, men NRK tror fordelene vil være store. - Vi åpner en ny tv-kanal denne våren, noe som betyr at vi må produsere mer innhold, forklarer teknisk direktør ved NRK, Arild Hellgren, som tror at Programbanken vil hjelpe NRK til å få mer ut av innholdet, siden det vil være mye mer effektivt og tillate deling av materiell mellom flere personer. - Vi går fra en lineær arbeidsflyt til en filbasert arbeidsflyt. Vi jobber digitalt på tape, men har ikke forandret vår arbeidsflyt. Programbanken vil være fullstendig filbasert, legger han til. - Deling av innhold vil bli den mest dramatiske forandringer, fordi plutselig kan du dele innholdet med hvem som helst som trenger det uten noen ekstra kostand. Den første delen av installasjonen skal være ferdig i juli, og den nye kanalen skal starte opp 1. september. Å rulle ut systemet gjennom hele NRK, til omtrent 1300 brukere, vil ta nok et år. - Vi har lyst til å gjøre utrullingen sakte, noe som betyr at vi har kontroll over systemet hele tiden, sier Hellgren. - Nøkkelen til systemets suksess vil bli å lære folk til å tenke i nye arbeidsflyter. Så langt som vi kan se på den tekniske siden, service og installasjon, vil vi klare dette. NRK har som målsetting å legge ned mye arbeid i opplæring og det å endre medarbeiderne sine holdninger. - Jeg tror dette vil bli den tøffeste delen av jobben, sier Hellgren. Derfor starter de med barneprogram og avvikling. - Jeg tror det vil ta minst et år å gjennomføre forandringen, hovedsaklig på grunn av opplæring, men også for å sikre oss at systemet håndterer hele arbeidsflyten og for å være sikker på at alt fungerer som det skal. ØMT HÅNDLAG Etter to år med planlegging og utarbeiding av detaljere spesifikasjoner, noe som også inkluderte NOB Cross Media Facilities i Nederland, sendte NRK ut en detaljert ønskeliste til systemintegratorer, med nøye spesifiserte krav om hvilke funksjonalitet de ønsket å oppnå med det nye systemet. I tillegg ble det spesifisert at systemet også måtte kunne knyttes opp til eksisterende utstyr (som for eksempel OmniBus, Quantel og ENPS). Interessant nok gjorde de aller fleste av de 13 integratorene som svarte nesten identiske valg når det gjaldt valg av teknologi som skulle passe beskrivelsen. Deretter ble de 13 redusert til tre som NRK var sikker på kunne gjøre jobben, og så igjen til to: Sony og TSL. Etter å ha sammenlignet dem mot en 300-punkts sjekkliste, ble til slutt TSL valg på grunn av sin overordnede tilnærmingsmåte til systemet, organisasjon og pris. - Timingen på dette tilbudet var svært god, sier Hellgren. - Det har værtkringkastere før oss som har prøvd å gjøre det samme og som har fått problemer med å gjennomføre det innenfor deres tidsplan, men nå er utstyret utprøvd og vi er svært selvsikre på at vi vil kunne være oppe og kjøre med deler av systemet i løpet av sommeren, legger han til. NRK hadde spesifisert at det nye systemet skulle integreres med både Avid og Final Cut Pro, men etter hvert som de diskuterte budsjett med TSL konkluderte de med at FCP skulle være det sentrale redigeringssystemet siden det leverte den beste funksjonaliteten for den overordnede kostnaden ved systemet. Samlet har NRK i Oslo og dets 12 regionskontorer har omtrent 70 Avidsystemer av forskjellig alder, pluss 40 til 50 FCP/Creative Studiosystemer. - Målet med Programbanken på et teknisk nivå var å integrere alle NRKs produksjons- og postproduksjonsfasiliteter på en stor plattform, sier Russel Grute, TSLs arkitekt for kringkastingsløsninger. "Som en rikskringkaster måtte NRK takle alle typer programmer, fra lokale nyheter til nasjonale valg." TSL tok for seg NRKs arbeidsomfang og trakk opp en prosjektplan for å implementere den, og delte opp prosjektet i 15 faser. Fasene implementeres på en sånn måte at risikoen for å forstyrre produksjonene minimeres - gitt at Programbanken påvirker hele programflaten. INTEGRASJON - Vi har optimalisert måten Avid, Quantel og Final Cut Pro kan arbeide side om side i en fasilitet, og dette har blitt gjort ved å la OmniBus Opus ta kontroll over arbeidsgruppen for ingest og avvikling. Dette har også blitt oppnådd ved at TSL har laget et unikt design for Programbanken for fullstendig å kunne integrere lagring, arkiv og nettverkssystemet, sier Grute. - Det er et IMX 50 system som bruker en optimal kombinasjon av MXF og QuickTime som det passer best. Det var trikset her - å virkelig finne ut av dette, legger han til. - Den riktige beslutningen om filformat ble tatt gjennom en grundig analyse av NRK brukersituasjoner. At NRK har valgt IMX 50-kompresjon betyr at de på lang sikt kan standardisere på et filformat som møter deres krav. I mange deler av systemet betyr dette ganske enkelt å transwrappe innhold der det er mulig, slik at man unngår å transkode materialet. Det bytter bare header-informasjonen fra MXF til QuickTime. TSL har samarbeidet med Telestream for å etablere enkle parametre som tillater systemet å gjøre transwrapping. - Programbanken bruker MXF helt korrekt som et mediautvekslingsformat der det trengs og bruker QuickTime som work-in-progress filwrapper for Apple-maskiner (som kjører Final Cut Pro), men mange kringkastere prøver å bruke et filformat til alt - uten ta hensyn til svakheter og styrker i de forskjellige formatene. Enkelhet og hurtighet ved bruk kommer gjennom å være svært tydelig på å bruke korrekt filtype, sier Grute. MEDIA MANAGEMENT - Dette ville selvsagt ikke bety noenting hvis ikke OmniBus kunne kontrollere det. Grute tror at dette er et "betydningsfullt" prosjekt for OmniBus, da det ser at selskapet med stort hell legger til media asset management og multi-domain søk til dets svært sofistikerte transmisjons-automasjons-system, som NRK allerede bruker og som det nye systemet vil integreres fullstendig mot. - Den viktigste faktoren for OmniBus var det enorme antall siter som vi knytter sammen, med 13 regioner og 14 domener (inkludert arkiv), sier Jim Kirkland, senior systemarkitekt. Det inkluderer en enhetlig søkesystem for å kunne lokalisere data i et hvilket som helst domene, og muligheten til å søke gjennom hva som helst i nettverket (ved bruk av IPV SpectreView). IV P har stått for all søke-teknologi, med parallell ingestion gjennom bruk av dets neste-generasjons Soyuz encoder (en SDI -til_Windows Media 9 og en X Code kompresjon-motor), som lager søke-kopier av nytt materiale og work-in-progress-filer. - Media asset management må også fungere sammen med mange forskjellige servere, noe som inkluderer eksisterende Grass Valley Profiles, en Quantel SQ basert newsroom, en ny Omneon MediaGrid og det Front Porch Digital DIV A-kontrollerte StorageTek-arkivet, med materiale som blir transkodet (ved bruk av Telestream FlipFactory) der det er nødvendig for å flytte det mellom servere. DIV A middleware ble valgt på grunn av det styrke når det gjelder integrasjon med OmniBus og dets partial fil restore-funksjonalitet for QuickTime og MXF, sier Grute. - Det er nødvendig for Programbanken å tillate partial file restore gjennomgående slik at brukerne kan få tilgang til bare de arkiv-klippene de trenger, i stedet for å måtte laste ned hele filen, sier Grute. DIV A kan også kjøre FlipFactory for transwrapping i arkivet som en enkelt operasjon. - Brukere får aldri vite at dette skjer eller hvilket filformat (QuickTime eller MXF) de bruker. Det er så usynlig som det kan bli for brukerne, forklarer Grute. Det å bruke transwrapping byter at det ikke er noen generasjonstap. - Essensen forblir den samme, legger Kirkland til. For å gjøre det enkelt for brukerne er det ett enkelt grensesnitt på Opus-desktopen for å gå tilgang til innhold på MediaGrid’et eller i arkviet, og for å overføre det til de reginale Profile-systemene. - Man kan overføre et hvilket som helst materiale fra et punkt i systemet til et annet, uavhengig av format, forklarer Kirkland. Systemet gjorde fra før ingest av høy-resolusjonsfiler fra XDCAM, men har nå blitt omformet slik at brukerne ganske enkelt kan søke gjennom lav-resolusjons MPEG-4 proxy-filer på XDCAM’en, lage en klipp-liste og overføre høy-resolusjonsfilene som de trenger. - Vi har opprettet materielltilgangsrettigheter, noe som betyr at vi kan tillate eller forby brukerne å se, endre eller slette materiell alt etter hvilke rettigheter de har, legger Kirkland til. Dette inkluderer et enkelt "trafikklys" som vises i grensesnittet for å vise hvilke rettigheter man har. - Når du sitter ved din egen maskin kan du søke gjennom alt materiale uavhengig av hvilket utstyr det finnes på. Systemet finner klippet for deg og informasjonen om det, sier Hellgren. - Det vil også gi deg informasjon om hvordan og hvor klippet allerede har vært brukt. OMNIWEB En av de aller største nyvinningene for OmniBus i dette prosjektet er deres nye web-klient, som er basert på ny Microsoft-teknologi (men kryssplatform for bruk på både Windows og Mac-maskiner). Den nye klienten innebærer at brukere kan søke systemet via internet, søke gjennom bilder og lage log-lister som så kan eksporteres til Final Cut Pro. Dette bli vist frem som en ny funksjon for Opus under NAB i år. En annen nyvinning er Baskets, et samarbeidsverktøy som tillater brukere å lage "kurver" av materiale og dele denne med andre brukere. Kurvene kan eksporteres til FCP og gir også en måte å få tilgang til flere klipp eller sub-klipp fra arkivet, som igjen kan bli basis i et nytt prosjekt. Det er også mulig å se undertekst i søket. Dette var tilgjengelig i begrenset omfang tidligere, men nå inkluderer søket full font-informasjon (skriftsnitt), slik at det kan brukes til kvalitetssikring og gjennomsyn for timing av underteksten. For å tilrettelegg og gjøre søket enklere har NRK satt opp en rekke nøkkelord som søket vil godta, for å unngå feiltolkninger og for å hindre folk i å legge til slang eller forkortelser som andre ikke bruker. Brukerne vil måtte legge inn visse nøkkel-metadata ved ingest. - Hvis de ikke gjør dette vil de ikke kunne laste inn materialet, forklarer Hellgren. Dette vil blir lagt til ved produksjon og avvikling, og vil lagres sammen med script i arkivet. - Systemet vil behandle en mengde metadata, men det vil ikke være der fra dag én, legger han til. Dette prosjektet er også stort for Omneon, med omtrent 50 kanaler av dets Spectrum media server og 5 000 timer med MediaGrid, i en høyhastighets konfigurasjon som permanent er online. - Alt er tilgjengelig med svært lav latency, kommenterer Grute. Tilknyttet MediaGrid, som kjører QuicTime, er OmniBus, alle Final Cut Pro-systemene (som kan redigere på MediaGrid-systemet) og Front Porch Digital-systemet. Det vil også være et offline-arkiv i systemet, som bruker en 1.3 Petabyte StorageTek produksjonstape bibliotek (med mulighet for ekspansjon opp til 5.4PB), som til slutt vil ha 60 000 timer tilgjenglig for gjennomsyn ved 1.5Mbps hastighet. Journalister vil ha muligheten for å gjøre preview og også redigere klipp fra dette arkivet. De 1300 PC’ene som er koblet opp i systemet vil ha mulighet til å produsere ferdigredigerte saker eller eksportere til Quantel eller FCP. NRK har pr. i dag to riksdekkende kanaler pluss 12 regionskontor med daglige nyheter, og har allerede oppgradert sin eksisterende infrastruktur for å sikre at den har kapasitet for den nye teknologien. NRK opererer også på radio og Internett, og Hellgren tror at det nye systemet "vil hjelpe oss til å dele innhold mellom radio og TV på en mye enklere måte." NRK arbeider også for å få til automasjon for å klargjøre materiell for internett. Intensjonen er å først rulle ut det nye systemet for TV for så å legge til radio og Internett senere. Noen regionskontor har allerede filbaserte øyer for både radio og Internet, så Programbanken vil jobbe opp mot disse helt fra starten. Selv om NRK ikke har noen planer om å lansere en dedikert HD-kanal, produserer NRK i dag HD-programmer og vil også sende i HD. Dette er mulig fordi det digitale bakkenettet allerede bruker MPEG-4 H.264 kompresjon og vil være i stand til å sende et HD-program pluss to SD-kanaler på sitt multiplex samtidig, og bytte mellom SD og HD etter som det trengs. Men NRK vil ikke begynne sine HD-testsendinger før tidligst neste år. www.nrk.no www.omnibus.tv. www.tsl.co.uk www.apple.com www.fpdigital.com www.ipv.com www.omneon.com www.storagetek.com www.telestream.net Denne artikkelen er skrevet av David Fox og hentet fra magasinet TVBEuropes februarnummer. Den gjengis her med velvillig tillatelse fra dem. |
 |
|||
|
|
