 |
|
||||
 |
|
|
|
|
 Preview # 2 / 2007 Democrativ Voice of Burma (DVB.no): DEMOKRATI FRA UTSIDEN Democatic Voice of Burma startet som radiokanal og ble gitt i gave til den burmesiske eksil-regjeringen av norske myndigheter i 1992. I år 2000 bestemte de seg for å blir en uavhengig nyhetsstasjon - men er fremdeles stemmen til det stemmeløse folket i Burma. Vi snakket med Aye Chan Naing, sjefsredaktør og direktør for Democratic Voice of Burma (DVB), om kanalens historie og om dens rolle i forsøket på å kaste det undertrykkende regimet i Burma. TV FRA OSLO MED 5 MILLIONER SEERE For to år siden startet DVB sine satellittsendinger og kringkaster i dag en time hver uke med nyheter om Burma, innsamlet av deres undercover nyhets-crew i Burma eller av et crewene stasjonert langs Burmas grenser. Disse tar seg inn over grensen når det er muligheter for det, med stor risiko for egen sikkerhet. Nyhetene sendes så til Norge enten via vanlig post eller komprimeres og overføres over internett, hovedsakelig fra Thailand. I Oslo settes så programmet sammen med studiointroduksjoner, debatter og talk-shows med gjester invitert fra hele verden. For disse debattene og talk-showene inviterer DVB publikum hovedsakelig rekruttert fra den burmesiske kontingenten i Oslo, noe som utgjør omtrent 200 personer. (I Norge er det totalt ca. 1500 burmesere). En mastertape lastes så opp til IntelSat-satelitten, og herfra kan signalet hentes ned i Burma. - I følge våre egne utredninger er det 12 millioner burmesere som har tilgang til satellitt-tv. Estimatet vårt er at vi har ca 5 millioner seere, sier Aye Chan Naing.  DVB er den eneste uavhengige tv-stasjonen for Burma, i "konkurranse" med 3 statsstyrte kanaler og 1 kanal som er delvis eid av mydighetene og private selskaper med tette bånd til regimet. Internettbruk i Burma er nøye kontrollert og sensurert: Blir du tatt i å besøke de "gale" sidene kan dette ha dødelig utgang. Det samme gjelder hvis du ser på DVB. - Selv om hovedmålet vårt er å spre generell kunnskap om politikk, økonomi, sosiale spørsmål og et generelt overblikk over hva som skjer i Burma, til burmesere i landet - noe som i et normalt demokrati ikke ville bli sett på som en politisk handling i seg selv, betrakter regimet oss selvsagt som en politisk aktør og betrakter også det å se på våre sendinger som en politisk handling mot regimet. Derfor ser folk våre sendinger i skjul, i privathus, noen ganger i mindre forsamlinger, men alltid i skjul og i frykt for represalier. Så, ja, DVB er uten tvil den viktigste stasjonen for politisk avvikende syn på den politiske situasjonen i Burma. BURMA: FRA VONDT TIL VERRE Situasjonen i Burma går fra vondt til verre: Regimet viser ingen vilje til å endre sin politikk, ingen vilje til å snakke med opposisjonen og ingen vilje til å løfte restriksjonene på innbyggerne. For befolkningen er konsekvensene dramatiske: For mange er det et spørsmål om å overleve. Prisene stiger dramatisk og vanlige varer som ris og mat, bensin, diesel og elektrisitet er svært kostbare. Det er også store problemer med en stadig forverring av infrastruktur og veier. Elektrisiteten forsvinner med jevne mellomrom, noe som får direkte konsekvenser for DVB: Uten elektrisitet, ingen seere. Også prisen på bensin og diesel skaper problemer for DVB fordi mange burmesere har sine egne drivstoffdrevne strøm-aggregater. Kort sagt er hele det burmesiske samfunnet under press fra økonomiske, utdanningsmessige, sosiale og politiske begrensninger og feilslått politikk. Hva er så konsekvensen av sanksjoner og handelsblokkadene som enkelte land har satt Burma under? - Vel, i dag er det bare USA som har effektive økonomiske sanksjoner overfor Burma. Når det gjelder EU er det masse snakk, men ingen egentlig samkjørt politisk strategi. Utenlandske selskaper - spesielt fra naboland som Sør-Korea, Kina og India - investerer tungt i Burma, og spiller på lag med regimet. Så regimet har få problemer med å skaffe penger til det militære - som er hvor mesteparten av pengene blir brukt i Burma. Sanksjonene har liten effekt for innbyggerne - både fordi det i realiteten ikke er noen effektive sanksjoner og fordi regimet ikke bruker penger på innbyggerne uansett. Det største problemet når det gjelder den internasjonale politiske holdningen til Burma er at det ikke finnes noen felles strategi, kun individuelle initiativer. Det er en utbredt vilje til diplomatisk press, men ingen vilje til økonomisk press. WHAT'S IN A NAME Navnet Burma ble endret av det nåværende regimet til Myanmar i 1989, etter kuppet i 1988. (På burmesisk heter landet faktisk Myanmar, men landet består av 7 etniske grupper, i tillegg til den dominerende burmesiske befolkningen.) Navnet Burma ble gitt av de britiske styresmaktene og navneendringen var - spekulerer Aye Chan - en reaksjon på den internasjonale fordømmelsen etter kuppet. Mye mer endret seg: Gater, byer og regioner undergikk alle navneforandringer som skulle sette regimets stempel på landet - under dekke av å gi landet tilbake til folket. Dette idealet ble vist frem for det det var etter valget i 1990, der NLD, opposisjonspartiet til Aung San Suu Kyi (som i 1990 ble tildelt Raftoprisen og året etter Nobels Fredspris), vant 392 av 489 seter. Regimet nektet å godta resultatet - og et enda mer undertrykkende styre ble innført. Aung San Suu Ky ble som kjent satt i husarrest. - Det umiddelbare resultatet av dette var at NLD flyktet fra landet og dannet en burmesisk eksil-regjering i USA. De begynte å samarbeide med flere andre burmesiske opposisjonsgrupper for å slå sammen kreftene for å forandre regimet i Burma. Og det er her DVB har sine røtter. Democatic Voice of Burma startet som radiokanal og ble gitt i gave til den burmesiske eksil-regjeringen av norske myndigheter i 1992. Kanalen mottar i dag støtte fra de skandinaviske myndighetene, fra Free Voice i Nederland og fra USA. Fra Norge mottar vi støtte fra utenriksdepartementet og fra organisasjonen Fritt Ord. ETNISITET I BURMA Etnisitet er et viktig spørsmål i Burma, og en av de viktigste oppgavene for opposisjonen i eksil er å samle de ulike befolkningsgruppene og forme en grunnlov som takler det som er potensielle konflikter mellom dem. Hver av de etniske gruppene har sine egne militære enheter, og hvis regimet skulle kollapse er det en reell mulighet for borgerkrig ilandet. Desto viktigere er det for opposisjonen å samle kreftene og kaste styret på en mer eller mindre demokratisk måte: NLD - som altså vant valget i 1990 - var en viktig kraft for å samle de ulikeetniske gruppene, og resultatet i 1990 viste at de var på god vei: Partiet tapte valget kun i ett av de etnisk baserte områdene. Forsøket på å bygge en forent opposisjon i utlandet er derfor svært viktig - og en oppgave som blir stadig viktigere etter hvert som situasjonen i landet blir verre og verre. Og nært knyttet til oppgaven med å samle en politisk opposisjon er behovet for å spre informasjon. Så DVB tar et steg videre: I løpet av de neste månedene forbereder de seg på å øke frekvensen på sine sendinger til en times daglig program. INFRASTRUKTUREN  Democratic Voice of Burma her sitt eget spesielt designede studio, der alt kjøres på fjernstyrte Sony-kameraer. Kontrollrommet er utstyrt med en Broadcast Pix mikser, preview-monitorer og program-monitorer fra Sony og redigering fra Canopus. En kraftig server med 16TB lagringsplass brukes både til redigering og arkiv, og gir redigererne tilgang til tidligere programmer og opptak. En Blackmagic Design Multibridge brukes og sikrer høykvalitets SDSDI-signaler gjennom hele infrastrukturen. |
 |
|||
|
|
