 |
|
||||
 |
|
|
|
|
 Preview # 3 / 2006 Digital undervisningsflyt – Det er viktig for oss at de som vi utdanner skal få opplæring på det utstyret som vil møte dem i bransjen. Det sier Terje Thue, som er Teknisk leder ved institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I sin tid tok han tv-faget ved universitetet sammen med folk som kameramannen Sjur Aarthun og regissørene Gunnar Vikene og Trond Kvist. Deretter fulgte mange år som frilanser i bransjen før han tilbake til universitetet i 1994 og i 1995 ble fast ansatt ved instituttet. Siden den gang har han vært vitne til en utrolig utvikling av digitale teknologier. Viktigheten av ensretting og digitalisering – Allerede fra starten innså jeg viktigheten av å ”digitalisere” instituttet, og begynte med dette arbeidet ganske raskt etter at jeg ble ansatt. Utstyrsparken den gang besto av analoge maskiner som U-matic og Beta SP-kameraer, og vi begynte sakte men sikkert å foreta overgangen til digitalt utstyr. Vi kjøpte for eksempel allerede i 1994 inn LightWorks, og Avid i 1995. Deretter kom DV-revolusjonen og gjorde at digitaliseringsprosjektet vårt virkelig skjøt fart. For vel to år siden satt vi opp et Apple XSan og Final Cut med tolv maskiner og har nå 21 enheter koblet til SAN-et. Forholdet lærer/studenter var tidligere 1:4 og er nå 1:24 i undervisning av for eksempel redigering. Den komplette overgangen til digitalt utstyr var altså fullført i 2004, og etter det har vi hatt alt vårt fokus på å forbedre den digitale arbeidsflyten. For oss er det i vesentlig grad her at mulighetene for å forbedre undervisning og samtidig gjøre sunne økonomiske valg. – Tidligere har vi jobbet med mange ulike formater, noe som stjeler mange ressurser mht. konverteringer mellom ulikt ustyr, opplæring på forskjellig utstyr m.m. Dette koster mye. Den investeringspolitikken som ble påbegynt for god del år siden nå innebar at vi satset mye på en større ensretting av utstyret. Erfaringen tilsier at det ikke spiller så stor rolle at studentene får tilgang på masse forskjellig utstyr fra forskjellige produsenter. Det viktigste er at utstyret er representativt for det som møter dem i bransjen senere. Bachelor med Final Cut Terje Thue forklarer oss kort hvordan de 3 bachelor-gradene er bygget opp og hvilke utstyr studentene bruker i læresituasjonen. – Vi tilbyr i dag 3 bachelor-grader: ”Film og fjernsyn”, ”Nye medier” og ”Journalistikk”. De forskjellige gradene for opplæring på ulike områder, men felles for dem er at de alle i ulik grad lærer å bruke kamera og redigeringsverktøy. For ”Film og fjernsyns”-graden er det naturlig nok konsentrasjon om redigerings- og etterbehandlingsprogrammer som Final Cut, After Effects, Combustion, Photoshop m.m. For ”Nye medier” innebærer utdannelsen DVD-Authoring, enkel kamerabruk og redigering i iMovie, mens ”Journalistikk”-graden lærer bruk av kamera, redigering i Final Cut, digital stillbilde-fotografering og bruk av photoshop. For ”Film og fjernsyn”-graden spesialiserer studentene seg det femte semesteret mot å bli produsent, regissør, redigering, foto eller lyd før de i det 6 semesteret arbeider med produksjoner der alle disse rollene kombineres i større prosjekter. Alt med tanke på at de skal få prøve seg i en arbeidssituasjon som ligger tettest opp til det som vil møte dem senere. Fra 4:3 til 16:9 og XDCAM HD Det er i tråd med tanken om at instituttet skal være relevant for akutelle arbeidsmåter i bransjen, har de nå har gått til innkjøp av et Sony XDCAM HD-skulderkamera. – Da det ble klart at NRK bestemte seg for å foreta en overgang til 16:9 formatet, bestemte vi oss for at vi var nødt for å forholde oss til dette. Vi har pr i dag ikke skulderkamera i dette formatet og har derfor gått til innkjøp av et nytt Sony XDCAM 350, og vil i løpet av det neste året kjøpe inn 3 XDCAM HD-kameraer til. Hvilke disse blir er ikke avgjort, men vi har altså nå bestemt oss for at vi satser på XDCAM. Valget av XDCAM HD skyldes ikke først og fremst HD, men at vi trenger skulderkamera som skyter i 16:9. Vi kunne selvsagt satset videre på SD en periode, men her kommer selvsagt de langsiktige økonomiske vurderingene inn, og det er en fornuftig investering å satse på HD allerede nå. – Grunnene til at vi har valgt nettopp Sony XDCAM er mange, men det viktigste er kanskje økonomien. En stor del av driftsutgiftene til undervisningen er pr. i dag knyttet til bruk av tape. En tape kan kanskje brukes 3-4 ganger før resultatet blir merkbart dårligere, og i tillegg trengs det selvsagt mastertaper og sendetaper. I det lange løp merkes det godt at dette er økonomisk ressurskrevende. Med XDCAM-platene kan vi derimot bruke dem bortimot uendelig mange ganger og slipper stadig nye innkjøp av opptaksmedia. Siden vi er stor enhet med mellom 180-200 studenter på de tre bachelor-gradene som utstyret skal dekke, var det også vanskelig for oss å vurdere P2-teknologien rett og slett fordi vi ikke har mulighet til å kjøpe inn nok minnekort – som er vesentlig dyrere enn XDCAM-platene - til å kunne dekke alle elevenes behov. Digital undervisningsflyt Hvordan påvirkes så undervisningen av at insituttet nå kjører for fullt på den filbaserte arbeidsflyten? – Vel, for oss betyr filbasert arbeidsflyt ikke bare produksjonsflyt, men også undervisningsflyt. Igjen overfører vi arbeidsformene i bransjen over til selve undervisningen: I auditoriet har vi som sagt i dag 12 Mac’er satt opp i XSan-nettverk, og all undervisning foregår med to studenter foran hver maskin med headset, og all undervisning over selve nettverket. Bortsett fra den ennå så analoge stemmen til foreleser selvsagt! |
 |
|||
|
|
