 |
|
||||
 |
|
|
|
|
|
Preview # 3 / 2006 Nye muligheter for videregående skoler. To skoler forteller om sin satsning på Medier og Kommunikasjon.  NYE STUDIERETNINGER DEKKER BEHOVVed Mjølan VGS i Mo i Rana gleder både elever og lærere seg over den nye linjen for Medier og Kommunikasjon som er opprettet som en del av studietilbudet ved skolen. Valgmuligheten fyller helt klart et behov. – Medier og Kommunikasjon er en ny yrkesfaglig studieretning, og en av de tingene vi raskt la merke til når vi reiste rundt og presenterte studietilbudet ved skolen var at de aller fleste som vurderte denne studieretningen, hadde allmennfaglig studier som alternativ, og ikke andre yrkesfag. Jeg tror dermed vi kan slå fast at dette er en yrkesfaglig studieretning som dekker et behov – nettopp som en praktisk allmennfaglig utdannelse. Siden studentene ved denne studieretningen lærer om journalistyrket, radioarbeid, tekst, bilde, lyd og film, er det klart at dette tilbudet kanskje snakker til en gruppe elever som kanskje tidligere ikke har fått dekket sine behov. Det sier Halvard Helgå som er en av to lærere for denne studieretningen ved Mjølan VGS. Han forteller oss at mulighetene for å velge denne studieretningen har økt betraktelig i år. – Tidligere var det bare mulig å få tilsvarende undervisning som den vi har fått i år i Mosjøen, Bodø og i Narvik. Men siden avstandene er veldig store her i nord, er det veldig bra at vi nå har fått opprettet denne utdanningen her i Mo i Rana. Studielinjen er dessuten fra i år av også tilgjengelig i Brønnøysund og i Lofoten. Jeg ser på denne utviklingen med svært positive øyne, og har arbeidet i mange år for å få dette på plass her hos oss. Yrkesfaglig – med to streker under ”yrke” – Utdannelsen er veldig praktisk rettet om yrkesfag: Etter to år vil vi å gi våre elever grunnlag nok til å søke lærlingekontrakter i for eksempel fotograf eller trykkeri-yrker. Likevel merker vi vel at interessen for å fullføre tre år og på denne måten få studiekompetanse er stor hos elevene. Dermed får de et veldig godt grunnlag for å gå gradene videre i høgskole og universitetsmiljøer, som for eksempel i Bodø eller Volda. Erfaringene fra vår tidligere media-undervisning tyder på at de som har interesse for disse fagene gjerne ønsker å gå videre, om det så er med tanke på journalist og reportasje-yrker eller for å bli filmskapere. Det er uansett fint å se at det arbeidet som er gjort gjennom medie-undervisningen helt fra skolen startet opp i 1993, nå tar et steg videre og kan tilby flere muligheter. – Vi har nå kjøpt et klassesett bestående av 15 20’’ iMac’er, med Final Cut for redigering og Adobe CS-pakken for alle typer grafisk arbeid. På denne måten har vi dermed mulighet til å gi alle elevene på faget hver sin maskin, noe som selvsagt er uvurderlig i undervisningssituasjonen. Vi har også en del bærbare mac’er, to som vi to som er lærere bruker i undervisningen, samt noen ekstra som elevene kan bruke hvis de har spesielle prosjekter utenfor skolen eller ønsker å jobbe videre hjemme. Alle maskinene i knyttet opp gjennom skolens ethernet, og selv om vi nå i begynnelsen lar elevene jobbe hver for seg på hver sin maskin, er det målet at vi ganske raskt skal sette i gang større kollektive prosjekter der elevene også får opplæring i å arbeide i nettverk. Grunnen til at vi valgte Mac var i første omgang basert på de gode erfaringene vi i alle de årene skolen har eksistert har gjort med disse maskinene. Før vi startet den nye studieretningen hadde vi rett nok noen diskusjoner om hvorvidt det kunne være aktuelt å velge PC, men etter å ha snakket med andre skoler som var i gang med undervisningen, var valget egentlig ganske enkelt. Det handler jo også om å gi elevene undervisning på det som vil møte dem i arbeidslivet senere: Det utstyret vi driver undervisning på er jo det samme som vil møte dem, og dermed opplever vi at dette er viktig: For undervisningen er jo først og fremst rettet mot et praktisk arbeidsliv. Vi har en del kameraer og stillskameraer som vi bruker, og har nå også gått til innkjøp av nye HDV-kameraer fra Sony for at undervisningen skal være tilpasset den virkeligheten elevene vil møte senere. Fra koøye til wide screen Hva så med læreren selv? Som lærer for mediefag siden 1993 har han sett endringene i teknologien på nært hold, og lengter ikke tilbake: – Selv har jeg en sammensatt bakgrunn: Jeg var i mange år skipper på fiskebåt, før jeg begynte på Høgskolen i Bodø og studerte fiskeriøkonomi og markedsføring. Derfra fortsatte jeg med undervisning i handel og kontorfag på videregående skole med markedsføring som viktigste område. Underveis i læreryrket plusset jeg så på med etterutdanning innen medie og it-fag, noe som altså ledet meg til mediefaget her på skolen. I løpet av denne tiden har jeg jo vært vitne til en revolusjonen i teknologien: Tidlig jobbet vi som alle andre med VHS, og gjorde noen tidlige forsøk på redigering av QuickTime-filer på Mac ved hjelp av dyre ekstrakort – med små, korte snutter som ble vist i et lite vindu på skjermen som resultat. På den tiden, tidlig på 90-tallet, var jo dette forbløffende og imponerende. Når vi sammenligner dette med det vi har i dag der wide-screen formatet er en del av standarden på de små kraftige maskinene, er det selvsagt umulig å tenke seg tilbake.  NORGES FINESTE SKOLEDa Byåsen Videregående skole sto ferdig i 2004, var det et skolebygg så enestående at det mottok Norsk Forms Skolebyggerpris. Dermed kan skolen i dag kalle seg Norges vakreste skole. Men skolen er ikke bare vakker – den er også bygget med tanke på at alt skal legges best mulig til rette for de ulike undervisningstilbudene. Noe Kristin Augdal er svært glad for. Hun er avdelingsleder for Medier og Kommunikasjon på skolen, og kan fornøyd konstatere at alt ligger til rette for studieretningen ved skolen. - På medieavdelingen er det bygget spesialrom som studioer, kontrollrom og redigeringsrom for levende bilder. Og i disse dager får vi ferdig en liten kinosal med videoprosjektør i en av gangene her. Opplegg for direkte fjernsynssendinger fra studio via kabelanlegget til storskjerm i kantina og resten av skolen er også på plass. Fordelt på to klasser på hvert trinn vil det etter hvert gå til sammen 90 elever på Medier og Kommunikasjon ved skolen, som samlet har et elevtall på 850 elever. Skolen ble bygget for å bøte på det stadig økende elevtallet i området, og ble utformet i nært samarbeid med næringsliv og kommune. Dermed fungerer skolen i dag også som et velferds- og kultursenter i området. Samarbeidet med eksterne firmaer og samarbeidspartnere kommer også elevene til gode, fortelle Augdal: - Vi har de siste årene hatt et samarbeid med Gråkallbanen, den lokale trikken, som har jobbet med å utvikle et informasjonssystem på trikken her. Systemet består av infotavler både i trikkevognene og på stasjonene. Avtalen er at vi skal levere innhold til denne tjenesten, mens Gråkallbanen skal stå for drift. Hensikten med et slikt samarbeid er å skape en ”vinn vinn” situasjon for begge parter. Innholdet kan bestå av underholdning med små filmsnutter, animasjoner, lokale nyheter, opplysning om kulturtilbud og slikt. Det fine med dette er at i motsetning til de fleste andre slike infotavler blir det her montert høytalere, slik at vi også får et lydbilde med i disse presentasjonene. Dermed får elevene våre en helt unik arena for å prøve ut sine idéer og sin kreativitet, sier Augdal. - Planen er at dette skal på luften om et års tid, med prøvesendinger allerede etter jul. Ikke verst for en studieretning som startet opp denne høsten! PC-basert infrastruktur - Infrastrukturen vår er PC-basert, og alle elevene har hver sin bærbare maskin utstyrt med Adobe Creative Suite, med InDesign, Photoshop, GoLive og annet. I tillegg er noen av maskinene utstyrt med Adobe Video Collection til bruk for dem som jobber med levende bilder. Foreløpig jobber vi ikke utstrakt med nettverksarbeid, men vi undersøker disse mulighetene fortløpende. Elevene bruker eksterne harddisker for å være både mobile og uavhengige av nettverkslagring, noe som gjør at de kan ta med seg arbeidene til andre maskiner også utenfor skolen. For oss som er opptatt av å forholde oss ikke bare til skolesituasjonen men også til eksterne oppdrag som for eksempel det for Gråkallbanen, er dette den mest praktiske løsningen. - Vi er jo nettopp kommet i gang med denne studieretningen her, så vi går en spennende tid i møte, fortsetter Kristin Augdal. – Det at vi så raskt har kommet i gang med veldig rettede oppdrag utenfor skolen tror jeg er med på å spore elevene til innsats. Når man vet at arbeidet man gjør faktisk har et reelt publikum og ikke bare skal vurderes av en lærer tror jeg kreativiteten får en ekstra dytt. Det er selvsagt veldig fint, også for oss som er lærere her. Vi i Video 4 tror vel også at det ligger en aldri så liten forpliktelse, både for lærere og elever, at de faktisk går på det som altså er Norges fineste skole! |
 |
|||
|
|
